Historie
Om oss
To av våre nestorer Roar Høyland, tidligere rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og smykke- og emaljekunstner Grethe Prytz Kittelsen har beskrevet fagområdet brukskunst slik:
Brukskunst er et begrep. Ordet er skapt i Norge og uttrykker et bestemt syn på det å formgi: ”praktisk brukbart og kunstnerisk vakkert”.
Brukskunst har med holdning, kunnskap og kvalitet å gjøre. Det gjelder utformingen av vårt menneskeskapte miljø og trivselsverdien i våre omgivelser.
Brukskunst omfatter enhver materiell frembringelse hvor kunstnerisk-estetiske elementer ved siden av de bruksmessige utgjør vesentlige faktorer.
Dette griper inn i nesten alt vi omgir oss med – hus, rom, møbler, utstyr, klær, bruksting og redskap i våre hjem, på våre arbeidsplasser og i utemiljø.
Brukskunstbevegelsen
Ordet brukskunst ble allment kjent i landet da Foreningen Brukskunst ble stiftet i 1918. FB var vårt svar på den internasjonale bevegelsen som oppsto i kjølvannet av den industrielle revolusjon og dens maskinelle masseproduksjon av bruksgjenstander. I flere europeiske land samlet kunstnere, arkitekter, museumsfolk, enkelte produsenter og andre interesserte seg for å bistå industrien. Målsettingen var å lage kunstnerisk vakre og praktisk brukbare produkter. Men det vokste også frem en interesse blant håndverkere og kunstnere for både å formgi og produsere gjenstandene selv.
Hos oss hadde bevegelsen sin blomstringstid på 20-30 tallet med høydepunkt i et par tiår etter krigen. Da sto vi frem sammen med Danmark, Sverige og Finland og ”Scandinavien Design” ble et kvalitetsbegrep i den vestlige verden.
Men i en stor bevegelse oppstår det alltid undergrupper som samler utøvere med samme profesjon. I sin tur har de dannet sine egne, selvstendige grupper. Blant dem er Norske Industridesignere, Norske Interiørarkitekter og Norske kunsthåndverkere (Nk) som alle var medlemmer av Landsforbundet Norsk Brukskunst som bevegelsen het etter krigen. Nk ble dannet i forbindelse med Kulturmeldingen i 1974 og samlet brukskunstnere som drev egne verksteder og selv sto for hele produksjonen. På den måten fikk de del i de samme statlige støtteordninger som billedkunstnere fikk. Etter hvert frigjorde de seg fra brukskunstbegrepet og produktene deres behøvde ikke lenger være brukelige. I begynnelsen kalte de seg Norske brukskunstnere, men skiftet navn til Norske kunsthåndverkere i tråd med sin kunstneriske målsetting.
Det var imidlertid en gruppe brukskunstnere som ikke delte synspunkter med Nk og andre fikk heller ikke adgang siden de var ansatt ved bedrifter som Porsgrunn Porselen og Hadelands Glassverk og hadde fast inntekt. I 1979 nystiftet disse Foreningen Brukskunst for å ivareta den hevdvundne brukskunsttradisjonen. Blant dem var Grete Prytz Kittelsen, datter av Jacob Prytz. Han hadde siden stiftelsen i 1918 vært den ledende kraft i bevegelsen, ikke minst takket være sin posisjon som rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
FB var med i paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst som på slutten av 80-tallet skiftet navn til Landsforbundet Norsk Form. Forbundet samlet både bedrifter og brukskunstnere.
I forbindelse med at det statlige Norsk Form ble opprett i ’92, ble Landsforbundet lagt ned. Men Norsk Form skulle videreføre noen av dets målsettinger. De forskjellige organisasjonene som var sprunget ut av Foreningen Brukskunst fikk sete i Norsk Forms råd, men det ble lagt ned i 2003.
I 1997 skiftet Foreningen Brukskunst navn og kalte seg Norske Brukskunstnere, men målsettingen er den samme: å skape vakre og funksjonelle bruksgjenstander. Medlemsmassen har også forandret seg.
Tidligere var det flere som var ansatt som designere ved bedrifter, mens nå er så å si alle selvstendige utøvere som står for hele produksjonen. I tillegg var det i begynnelsen flere interessemedlemmer som støttet foreningen på forskjellige måter. Med årene er de også blitt færre og de som nå er det, er ofte selv produserende
Kirkekunstgruppen
I I flere år har Kirsten Irgens og Ellen Fostvedt stått for ledelsen av gruppen og arrangert årlige seminar. Siden de trakk seg fra sine verv i løpet av 2004 og 2005, har gruppen ikke vært i virksomhet. Men vi har fortsatt aktive medlemmer som lager kirketekstiler.
Det var NB´s tidligere leder, tekstilkunstneren Bjørg Abrahamsen som startet gruppen i 1986. Hun var med i Den norske Kirkes draktutvalg fra begynnelsen av og i vel 8 år. Dermed fikk hun være med på å lage retningslinjene som kom i 1984 for den nye prestedrakten og symbolbruken på stola og messehakel, foruten de øvrige kirketekstilene. Da det ble gitt grønt lys for bruk av syntetiske tekstiler, samlet hun flere av medlemmene til protest og fikk gjort oppmerksom på at vi stod i en tradisjon med bruk av ekte materialer og at landet hadde kirketekstilkunstnere som kunne levere kvalitetsarbeid.
Gjennom årene har det vært viktig for oss alle som driver med kirketekstiler å kunne utvikle våre tradisjoner som en motvekt mot utenlandske produkter. Men kravet om naturfibre alene er blitt moderert. Medlemmene er spredd over hele Sør-Norge, men har vært samlet til et årlig seminar sammen med interessemedlemmer og andre inviterte om aktuelle tema og vurdering av medbrakte arbeider av kolleger og gjestende fagfolk. Gruppens medlemmer har arrangert, og vært med på utstillinger. De har også levert tekstiler til flere av landets kirker og domkirkene i Oslo, Hamar og Molde. Dessuten har den arrangert tematurer til Valdres og Telemark i samarbeid med våre stedlige medlemmer.