Norske brukskunstnere er glade for å ønske velkommen Lena! Hun lager flotte bruksgjenstander slik som disse fargeglade koppene. Hun vil presentere seg nærmere i en kommende artikkel, og produktene hennes finnes nå for salg i Bod 21.
Det finnes flere typer medlemskap, både for deg som utøver et fag eller er interessert i støtte opp om norsk brukskunst! Som fagmedlem får du også anledning til å selge dine arbeider gjennom Bod 21 etter fastsatte kriterier og delta på markeder.
FAGMEDLEM må enten ha bestått eksamen: Hovedfag/Diplom/Master fra Kunsthøyskolen i Oslo eller Bergen, eller tilsvarende kunstfaglig utdanning. Et fagmedlems kan også bli antatt etter juryering av innsendte arbeider.
Produktene må være laget i løpet av de siste tre år, og ikke være skolearbeider. Du finner søknadsskjema med informasjon om hva du må sende inn før 18.mars her.
Juryen består av høyt kvalifiserte representanter innenfor relaterte fagområder. Styret i NB innstiller representanter til juryen for godkjenning på årsmøtet.
Medlemmer i NB kan foreslå representanter til juryen innenfor fristen for forslag til årsmøtet.
SOM FAGMEDLEM HAR DU MULIGHET TIL:
For å bli andelshaver med rett til å selge sine produkter i Bod 21 må man være fagmedlem av NB og være antatt av styret etter egen søknad. Det legges vekt på at søkeren kan ta butikkvakter og har et produktutvalg som er av interesse å formidle til publikum. Ta kontakt for mer informasjon hvis du er interessert i å bli andelshaver.
Velkommen!
Tove Sand har ledet Norske Brukskunstnere med sikker hånd siden 2014, og ble med i styret i 2013. Hun gikk av på årsmøtet i 2022 etter eget ønske, og ble takket av med en liten tilstelning i verkstedutsalget Bod 21. Vi har tatt en liten prat med Tove som opprinnelig var utdannet apotektekniker og jobbet med det i lang tid før hun bestemte seg for en ny start i livet.
Når ble du utøvende brukskunstner?
Jeg startet opp i 2003 med verksted på Øvre Verket på Ulefoss og drev da med strikking og håndlagde dåpsklær etter å ha tatt ny utdanning i folkekunst. Tradisjonskunst har mange retninger, jeg valgte tekstil. Universitetet i Sør Øst, tidligere Høyskolen i Telemark, har et bredt tilbud som omfattet både tre, metall, tekstil og musikk ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk. Det var et slikt sted der studentene måtte bli kastet ut på kvelden fordi alle var så opptatt av det de drev med.
Hva inspirerte deg til å bli brukskunstner?
Det var rett og slett det å lage ting! Det hele startet med apotekkollega Turid som kom med en håndsydd dåpslue på jobb en dag. Den var så vakker og annerledes enn de vi ellers var vant med å se på den tiden. Jeg ville rett og slett lage slike, og bestemte meg for å sette opp eget foretak og prøve noe helt nytt! Etter flere tilnærminger med maskinsøm som ikke fungerte, landet jeg på håndsøm. Jeg forstod det var mye å lære. Etter å ha deltatt på en gave og designmesse med dåpsluene, fikk jeg faktisk en mengde bestillinger som utløste behov for mer tid. Ved en tilfeldighet fikk jeg tak i en flott brosjyre om dette studiet jeg nevnte der nettopp dåpstradisjoner var omtalt – og slik ble veien til fra apotek til student i tradisjonskunst!
Du har tidligere strikket i lang tid også, men så gikk du over til sirkulærdesign og gjenbruker traktorslanger til å lage flotte vesker i gummi. Hvordan oppstod denne ideen?
Jeg holdt til på Øvre Verket og ble der kjent med mange mennesker som førte til at jeg fikk bestillinger på strikk fra butikker slik som Husfliden og andre. Da kom jeg i kontakt med en butikk i Porsgrunn og en tekstildesigner som hadde sin produksjon i Tallin, noe som førte til at jeg av og til hjelp henne i butikken når hun var på reise. På en av reisene hadde hun fått tak i noen kule vesker i gummi som var laget i Finland. Jeg ble kjempebegeistret, og klarte ikke slippe ideen om det var mulig for meg å sette i gang med noe med dette materialet. For å gjøre historien kort, fant jeg det jeg søkte hos Felleskjøpet i Bø og fikk noen prøveslanger av dem. Først prøvede jeg med å sy på maskin, men det feilet. Håndsøm ble løsningen også her, og siden da har det vært laget mange hundre vesker av traktorslanger! Det viste seg å være et ok materiale å jobbe med. Dessverre fikk jeg sykdom som har gjort at jeg ikke kan drive finsøm lengre slik dåpsluene og strikkingen forutsatte, men denne formen for håndsøm kan jeg klare.
Så til perioden med styreverv i Norske Brukskunstnere, tok det all din tid da?
Vel, det gjorde jo ikke det direkte. Jeg fortsatte med produksjonen min, men jeg fikk en del ideer til hva vi kunne gjøre med NB, så tiden som ble benyttet til styrevervet økte vel litt over tid kan du si. Det er ganske mange oppgaver som følger med å drive en organisasjon, slik som å verve medlemmer, få til faglige treff og medlemsaktiviteter ved siden av det rent administrative.
Hva er du mest fornøyd med når du ser tilbake på de årene du har vært leder?
Det må være de utstillingene vi fikk til, og særlig den store utstillingen i tilknytning til 40-års jubileet da utstillingen «Før(r) og nå – Brukskunstnere 40 år 1979–2019» ble vist i Det Norske Teateret i 2019. Det var et skikkelig løft som vi har veldig usikre på om vi klarte å dra i land. Å se tilbake på at vi faktisk klarte det, er veldig gøy! Arrangementet hang i perioder i en tynn trå under forberedelsene, men det var så viktig å få til en verdig markering av Norske Brukskunstnere. Det at vi også fikk til den trykte jubileumspublikasjonen der mye av historien vår er nedfelt, var viktig nettopp av den grunn.
Hva tenker du blir viktig for NB i de neste 3-5 årene?
Jeg tenker at det blir viktig å skape mer synlighet og at vi trer tydelig fram med vårt formål og vår kjerne. At organisasjonen kan skinne enda mer – det er drømmen! Det er på mange måter blitt lettere å synes for mange nå, mens vi var mer alene om å synes den gang da for 40 år siden. Sterke fagutøvere som vårt æresmedlem Aud Dalseg var med innen utstillingsarkitektur og design. Hun, og flere med henne, gjorde oss synlige på mange arenaer. Det var alt fra utstillinger, artikler i bladet «Bonytt» og gjesteutstillinger på museer. Vi er der på mange måter nå også, men det gir likesom ikke samme resultat. Nå for tiden må vi vi kjempe mer om oppmerksomhet og på mange fronter, noe som krever mye av organisasjonen.
Men jeg er i god tro, og vi skal fortsette å utvikle oss i det å fremme norsk brukskunst. Tiden spiller på lag også – bevisstheten i samfunnet øker om det å skape gode og varige bruksgjenstander som bidrar til mindre «bruk og kast». For å ta bedre vare på miljøet må vi i større grad resirkulere og gjenbruke materialer på nye og spennende måter, og det kan bli vårt bidrag.
Styret i Norske Brukskunstnere takket av Tove med en markering i Bod21 i høst. Tone Lie overrakte blomster og gavekort på vegne av styret og medlemmene.
MaGu Smykker er Marita Gustavsen. Vi er glade for å ønske Marita og flere smykkedesignere velkommen i Norske Brukskunstnere!
Jeg har alltid hatt et stort behov for å være kreativ, og er veldig fascinert av tradisjonelle husflidsteknikker. Siden 2010 har jeg laget smykker av sølv i ringteknikk og tatt flere kurs for å utvide kompetansen og teknikkene mine.
Jeg eksperimenterer for å finne min egen stil og uttrykk ved å kombinere de ulike teknikkene. Smykkene mine er rene og enkle, og passer både til hverdags og fest. Mitt motto er at alle fortjener å føle seg fine!
Du finner MaGu Smykker på www.magu.no og i sosiale medier:
Instagram: www.instagram.com/magusmykker
Facebook: www.facebook.com/magusmykker
Gustav Bolin er utdannet keramiker ved Capellagården på Øland i Sverige, og har deltatt i utstillinger på gallerier og kunsthaller rundt om i Sverige. Når har vi gleden av å se hans arbeider også i Norge!
I mitt arbeid inspireres jeg formmessig av blant annet den østasiatiske keramikktradisjonen og dansk studiokeramikk fra 1900-tallet. I tillegg så liker jeg å inkorporere arkitektoniske elementer og trekk i gjenstandene mine, for eksempel ved bruk av relieff.
Jeg bygger mine gjenstander for hånd ved å kjevle leiren, skjære ut striper og deretter bruke pølseteknikk. På denne måten kan jag få til både tynne vegger og god kontroll på formen på gjenstandene. Som regel pusser jeg dem i tillegg etterpå, for å fremheve leirens naturlige kvaliteter.
I Norske Brukskunstnere er vi glade for å ønske Gustav velkommen og at våre medlemmer har et bredt formspråk og jobber med mange ulike teknikker i sine håndverk. Du kan se flere av Gustav sine arbeider på nettsiden hans! Du treffer han også på Instagram med mange fine bilder også fra tilvirkningsprosessen.
Nina Moskvill Langerud fra Skien er nytt medlem i Norske Brukskunstnere. Vi ønsker henne velkommen i vårt kreative felleskap!
Hun skrev en bachelor på USN Notodden i 2013 om “krukker inspirert av primitive og
eksotiske kulturer” og startet allerede som student med å tegne /risse geometrisk
design på krukkene sine. Dette har hun tatt videre, og gjort til sitt uttrykk.
Jeg bruker pølseteknikk på alt jeg lager , og er stolt av å videreføre denne gamle
byggeteknikken i arbeidet mitt!
Nina lager helst store krukker og fat i steingodsleire og bruker en del begitning som
passer fint sammen med dekorering. Det har blitt noen utstillinger, og hun har deltatt på brenning i Anagrama Ovnen utenfor Larvik ved et par anledninger. Du treffer Nina på nettsiden hennes!
Camilla har bakgrunn som faglærer i Kunst og Håndverk med hovedvekt på tekstil, og har undervist elever i 5-7 klasse i dette faget i over 20 år. Med like lang fartstid i Norske brukskunstnere, så møter du en allsidig og erfaren brukskunstner. Camillas nydelige arbeider finner du i verkstedutsalget Bod21 i Kirkeristen!
Hva inspirerer deg Camilla, hvordan blir arbeidene dine blir til?
Etter som årene har gått har jeg begynt å interessere meg mer og mer for andre teknikker og materialer innen brukskunst. For noen år siden etablerte jeg meg med eget verksted hjemme. Her har jeg både båndsag, slipemaskin og boremaskin i tillegg til arbeidsbenk for sølvarbeider. Sølv og smykker har lenge vært en lidenskap for meg, men etter mange år med sølvarbeider på kveldstid, og kurs i helger og sommerferier, har også kniv dukket opp som et spennende felt.
Jeg har vært på Rauland i flere omganger, og min mentor og lærer, Morten Håkonsen, har lært meg alt jeg kan. Utgangspunktet for mine kniver er Kvinnekniv/bunadskniv. Tanken er å lage litt mindre tollekniver som kvinner kan føle seg komfortable med å bære.
Etter hvert har jeg hentet inspirasjon både fra bunader og fra samekvinners brukskniver, og har erfart at mange gjerne vil ha kniver til sin bunad, som er unike og litt utenom det man vanligvis ser.
Hvordan benytter du materialene og teknikkene?
I kniven arbeider man med en «lukket» form, men med ulike materialer. Her trengs kunnskap både om skinn, tre og metall. Veldig spennende og utfordrende. Jeg arbeider mye med valbjørk i skaftene. Etter hvert har jeg også hentet virke både fra skog og hage blant annet einer, plomme, kirsebær, granateple og oliventre. Mange fine opplevelser og uttrykk.
I enkelte bunadskniver er det også lagt inn pleksiglass med farger som passer til den enkelte bunad. Sølv i skaft og på slire, som enkle «løv» med perler er også montert på bunadsknivene.
Hva finner du meste givende i arbeidsprosessen?
Det er et utrolig spennende og motiverende arbeid. I hele min arbeidskarriere med elever, har det vært viktig for meg å motivere barn til å føle på gleden av å skape noe selv. Det er en viktig drivkraft og god bygger av selvfølelse.
Til slutt, hva håper dere for norsk brukskunst framover?
I vår tid tenker jeg mer og mer på at det også er viktig for «det grønne skifte» at man kan skape, fornye og reparere det man har rundt seg på egenhånd. Vi kommer til å trenge den kunnskapen. Der har brukskunsten en utrolig viktig plass for både skapertrang, glede og nytte i vår tid.
Ta gjerne kontakt med Camilla hvis du lurer på noe!
Camilla treffer du på e-post: camthaulow@hotmail.com og telefon: Tlf 900 63 880
Karin Kristiansen har en lang karriere som håndvever. Hun tok sitt svennebrev i håndveverfaget allerede i 1999 og ble tildelt Statens materialstipend samme år. Hun har drevet eget verksted for design og produksjon av håndvevede tekstiler siden mars 1989 og har nå læring Caroline Bryant med på laget. Som godkjent lærebedrift i håndveverfaget tar Karin også ansvar for å lære videre sitt flotte håndverk! Sammen har de startet podcasten Vår Tekstile Verden. Du kan se Karins og Caroline sine arbeider på salgsutstillingen i Bod21, verkstedsutsalget vårt i Kirkeristen ban Domkirken.
Hva inspirerer deg Karin- hvordan blir arbeidene dine blir til?
Jeg bruker mange forskjellige teknikker og liker å bruke mine egne stoffer i kunsten min. Jeg bruker kun symaskin når det er absolutt nødvendig og foretrekker å sy for hånd.
Hvordan benytter du materialene og teknikkene?
Jeg jobber med naturmaterialer ull, lin, bomull og silke. Men har også brukt metall slik som kobber i flere av mine vevnader. For meg er det viktig å bruke min egen kunnskap og ikke andres oppskrifter. Håndveven, skisseblokka og gode fagkunnskaper er de viktigste redskapene i arbeidsprosessen.
Andre teknikker som broderi, strikking, hekling, farging/trykking og decoupage, brukes også ofte, eventuelt i kombinasjon med det vevde uttrykket.
De fleste av de valgte vevteknikkene og materialene har god forankring i norsk tekstiltradisjon, selv om nye kombinasjoner og uttrykk søkes oppnådd. Bak hvert design ligger bestrebelser på å skape uttrykk som gir en estetisk opplevelse, uavhengig av synsvinkel og avstand. Inspirasjonskilder er ofte eldre tekstiler og gjenstander, samt kulturlandskap og detaljer i naturen.
Hva finner du meste givende i arbeidsprosessen?
Hovedmålet er å skape moderne tekstiler med gode bruksegenskaper og estetiske verdier. Det moderne uttrykket søkes oppnådd gjennom mulighetene som de valgte materialene, vevteknikkene, flaten og fargene kan gi.
Caroline – med utdanning innen journalistikk og skjønnlitteratur, hvordan havnet du i lære som håndvever?
Jeg har alltid hatt en interesse for tekstil, og har kjøpt med meg pene stoffer fra ferie og sett Tapeserie de Baueyx mange ganger! Men det skulle ta helt til 2019 for meg å begynne å tenke på å kunne lære om tekstiler. Jeg hjalp til på feiringen til MIA (Museene i Akershus) sitt 30 års jubileum. Dette er et opplæringskontor som jobber med å holde i livet de tradisjonelle håndverksfagene i Norge. På denne feiringen fikk jeg prøve brodering og jeg syntes det var veldig spennende.
Noen måneder etter var jeg på utstillingen til Karin Kristiansen på Gamle Hvam, da ble det helt klart at det var veving jeg ville lære. Men det ble 2020 før jeg sendte en e-post og ble invitert til verkstedet til Karin. Den 1.oktober 2020 begynte jeg som lærling i Håndveverfaget og det har vært et spennende første år.
Hva finner du meste givende i arbeidsprosessen?
Når jeg sitter ved veven føler jeg at ting faller på plass og at jeg er hjemme. For meg er prosessen fra ull til stoff en stor del av det som interesserer meg med faget og hvordan denne krøllete fiberen blir vakre fargerike stoffer i kunnskapsrike hender. Jeg har så langt fokusert på håndveverfaget og har vevd fellåkler, sjal og møbelstoff. Men har også lært å spinne og brodere. Jeg ser frem til å lage vakre stoffer som kan bli både duker og bunader. Det er bare å ta kontakt med oss angående produkter!
Til slutt, hva håper dere for norsk brukskunst framover?
Karin: Jeg håper at Norsk brukskunst forsetter å blomstre og at de tradisjonelle teknikkene blir videreført i fremtiden.
Caroline: For meg er Norske Brukskunstnere fremtiden, jeg stortrives når jeg har vakt i Bod 21 og jeg gleder meg til å kunne få lære mer og vise frem det jeg lager.
Karin og Caroline treffer du på:
Karin på Facebook
Karin på Instagram
Caroline finner du på Instagram som Traadstarter
Benedikte Sterner har tatt opp gamle kunster i ny form som tidligere grafiker på 80-tallet. I dag driver hun med tekstildesign i små serier og formater. Egne fotografier eller akvareller danner grunnlag for digitalt mønsterdesign. Hun lager puter og vesker i egne tekstiler og du finner et lite utvalg av hennes arbeider for salg i Bod 21.
Du har jobbet som grafiker tidligere – hva er annerledes med dine teknikker nå?
På 80-tallet var jeg med om den tidlige digitaliseringen av de grafiske industrifagene og ønsket å undersøke hvordan faget hadde utviklet seg siden jeg var aktiv. Jeg fant nye produksjons- og markedsføringsmuligheter for oss som driver i det små. Det var slik jeg oppdaget at det var mulig å leve ut min interesse for interiør og mønsterdesign som sideaktivtet til min daglige jobb.
For eksempel at det var mulig å bestille mitt design trykket med digital teknologi på ulike stoffkvaliteter uten å måtte bestille 50 meter av gangen. Fargegjengivelsen er veldig bra, selv med vannbaserte, sertifiserte trykkfarger på tekstiler som også kan vaskes i maskin. Det gjør at jeg kan selge først og produsere etterpå, slik at ikke miljøet belastes med varer som ikke blir solgt. I det store og hele lager jeg på bestilling. Det er viktig for meg å bruke mest mulig kortreise og sporbare materialer. Gjerne også gjenbruk når det byr seg.
Hva inspirerer deg – hvordan blir arbeidene dine til?
Min design- og interiørinteresse har jeg arvet fra foreldre som hadde mer sans for form enn de hadde penger. Det betyr noe for meg hvordan omgivelsene mine er. Som mange andre blir jeg inspirert av natur, og det er synlig i det jeg lager. Men jeg sliter med en personlig eklektisk smak som gjør at alt fra stram minimalisme til overdådig maksimalisme går rett hjem hos meg.. Ikke lett å utvikle en egen stil med det utgangspunktet!!
Sterner Design håndtrykk på lin: Bilde 1,2 og 4. «Vinter» digitalt design på bilde 3.
Hvordan benytter du materialene og teknikkene?
Jeg trekker ut form og farger fra et helt vanlig fotografi, eksempelvis et blomstermotiv, og bearbeider det digitalt til noe jeg oppfatter at har fått et uttrykk som passer inn i interiører. Når tekstilet er ferdig trykket, syr jeg putetrekkene. Det finnes jo mye morsom pynt og ulike stiler også i mulig tilbehør, men jeg holder det som regel enkelt fordi motivene er nok i seg selv.
Jeg har nylig startet med håndtrykk på lin og bomull også. Det er en ny teknikk for meg og jeg vil nok bruke noe tid på mestre de mange mulighetene her, men det er veldig gøy! Jeg lager egne sjablonger og kombinerer trykk med disse og litt frihånd. Det gir en fin effekt synes jeg.
Hva finner du meste givende i arbeidsprosessen?
Det er rett og slett deilig å gå inn i fri utforsking som mye av designprosessen min er. Jeg starter med en idé som har dannet seg for det indre øyet over litt tid. Noen ganger gir det sterke føringer slik at resultatet ender opp med å bli ganske nært, mens andre ganger tar det helt andre retninger. Noen ganger er det fargene som fører an, andre ganger formen. Man glemmer seg selv helt, og timene flyr!
Midjeveskene syr jeg selv. De har ett rom og vannavstøtende for slik at mobilen din er beskyttet!
Til slutt, hva håper du for norsk brukskunst framover?
Jeg håper på en fortsatt økende interesse for hva brukskunst kan bidra med til bærekraft og mer personlige interiører. Dessverre er det ikke mulig å lage brukskunst som kan konkurrere med prisene i kjedebutikkene, og kanskje skal vi ikke det heller. Men vi trenger hjelp til å eksponere norsk brukskunst og kunsthåndverk med like stor intensitet som våre nordiske naboland. Det finnes så mange flinke utøvere i dag som ikke står tilbake for våre mer kjente danske og finske kollegaer.
Sterner Design kan du kjøpe hos Bod 21 og i nettbutikken her!
Besøk meg gjerne på sosiale medier:
E-post: Post@sternerdesign.no
Julekolleksjonen kan bestilles i oktober. De leveres til 1.desember og jeg syr et begrenset antall av begge motiver: «Nina» (rød velour) og «Jul» ( Lin og bomull).
Tone Lie er en erfaren brukskunstner og tekstildesigner som nå jobber mest med stofftrykk. Teknikkene hennes er Ecoprint (plantetrykk) og maling eller etsning av mønster på silkevelour og ull. Hun lager gjerne overdeler og sjal i kvalitetsmaterialer som silke, silkevelour og ull. Du finner mange av hennes fine arbeider for salg i Bod 21!
Du har jobbet med litt forskjellig over årene Tone?
Ja, jeg har jobbet med Ecoprint de siste fem årene, men maling/etsing på fløyel startet jeg med for vel tyve år siden. Nunofilt er også en teknikk jeg har jobbet mye med. For førti år siden startet jeg med strikkemaskin, og da spesielt luer og gensere.
Hva inspirerer deg – hvordan blir arbeidene dine til?
Jeg bruker blader og blomster fra min egen hage, som f.eks. pionblader og valmuer. På tur i skogen plukker jeg myrt, rogn og reinfann. Det gir en god følelse å være i så nær kontakt med naturen i min kreative prosess. Vissheten om at det er en miljøvennlig prosess uten bruk av sterke kjemikalier er viktig for meg.
Hvordan benytter du materialene og teknikkene?
Jeg maler med ulike farger på hvitt silkevelourstoff eller etser mønster på sort eller fargede stoffer. Jeg bruker forskjellige ting som bølgepapp, spruteflasker o.l. til å lage mønster ved å etse bort fargen. Skrift på stoffet er også en fin mulighet. Jeg dypper ofte bladene i kobber og jern før de legges på stoffet før dampfiksering. Da får bladene et annerledes og sterkere avtrykk fordi det skjer en biokjemisk reaksjon.
Hva finner du meste givende i arbeidsprosessen?
Tekstilteksturen har alltid fascinert meg. Det er spennende å eksperimentere med teksturen, og se hvordan resultatene blir. Da jeg strikket på maskin, var resultatet forutsigbart og fastlåst i mønster med masker. Da jeg startet med etsning og farging av silkevelour tyve år tilbake, ble jeg fascinert av friheten ved å male med utflytende farge som i aquarell og se hvilket spill som kom fram i teksturen. Jeg har også malt på strikkegensere med aquarell-teknikk. I prosessen med Ecoprint og etsning er ikke resultatet forutsigbart, så det er alltid spennende hvordan resultatet blir når stoffet tas ut fra dampfikseringsmaskinen. Jeg jobber gjerne videre med stoffet hvis jeg ikke er fornøyd.
Til slutt, hva håper du for norsk brukskunst framover?
Jeg håper at verdien av norsk brukskunst vil verdsettes og at det satses mer på miljøvennlige produkter.
Tone Lie Tekstildesign treffer du på:
E-post: Tone _k_lie@hotmail.com
Telefon: 930 36 057